Parkettgulv

Parkett er en betegnelse på gulvbelegg med slitesjikt av tre. Parkett kommer både som massive og laminerte parkettstaver eller parkettbord. Parkettstaver er gjerne av massivt tre, og overflaten består av et trestykke.

Parkettbord er gjerne større elementer der overflaten er satt sammen av flere parkettstaver. Parkettbordene kan være flere massive staver som er limt sammen. Det vanligste er likevel lamellparkett der bordene består av tre sammenlimte sjikt. Toppsjiktet består da av spesielt sortert trevirke av det treslaget som gir parketten navn. I midten er et sjikt av gran eller furu med fiberretning vinkelrett i forhold til toppsjiktet. Undersjiktet har samme fiberretning som toppsjiktet.

Mer informasjon om parkettgulv og lamellparkett

Sponplater eller harde trefiberplater brukes også som midtsjikt i lamellparkett. Lamellparketten er mer formstabil enn massiv parkett. Både staver og bord har pløying på alle fire kantsider. De fleste parkettypene er ferdigbehandlet med flere lag lakk fra fabrikk.

Parkettgulv legges vanligvis på et bærende undergulv. Det finnes også lamellparkett som kan legges som selvbærende på et bjelkelag. Massiv parkettstav i relativt små formater ble ofte lagt i kunstferdige mønstre. Dette var vanlig tidligere, men er i dag i stor grad fortrengt av lamellparkett.

Som slitelag i parkettgulv anvendes en rekke forskjellige treslag. Mest brukt er løvtreslag med stor hardhet Dette er gjerne treslag som eik, ask, bøk, bjørk og lønn. Nåltre som furu og gran benyttes også som slitelag i parkett. Tidligere var forskjellige harde tropiske treslag mye brukt i parkett, men bruken av disse er sterkt redusert som følge av vern om regnskogområdene.

I senere år er det lansert såkalt laminatparkett. Der er slitelaget av tre erstattet med et plastlaminat, gjerne med imitert treoverflate. Laminatparketten er ofte noe billigere enn treparkett. I tillegg har laminatparkett gode slitasjeegenskaper. Laminatparkett har etter hvert også blitt et populært gulvbelegg.